Hilde Hætta Eng, Sykepleier/fasilitator Lars-Erik Arstad, Sykepleier/fasilitator
Er de BEST i Alta? Eller trener de BEST i Alta? Hilde Hætta Eng og Lars Erik Arstad er forfattere på artikkel om BEST trening over tid. Begge er i vår prosjektgruppe og erfarne fasilitatorer. Å skulle komme i gang med samtrening og holde intensiteten oppe over påvirkes av flere faktorer. Les mer i artikkelen i NKT Traume. https://nkt-traume.no/2023/02/best-i-alta-neida-vi-er-ikke-best-i-alta-vi-trener-best-i-alta/
Har DU tenkt at du har lyst å lære mer om samtrening i akuttmedisinske team, organisering og gjennomføring? FørsteBest arrangerer fasilitatorkurs på i Ringeriket 18-19. septemebr 2023! Meld deg på her!
– Et intervju med Lars-Erik Arstad, fasilitator i Alta
Alta kommune har lang erfaring med å gjennomføre og høste erfaringer av FørsteBEST treninger (tidligere kommune BEST). Dette gjelder selvfølgelig også i «disse tider».
BEST-miljøet i Alta, har som mange andre, hatt en lang pause fra samtreninger da pandemien slo inn for fult i Norge. Men det tok ikke lang tid før de satt tankene «vi MÅ få trent» til verks. Etter en lengre pause startet de opp igjen og det ble mer og mer tydelig at det var smittevern og de nye lokalitetene de mente skoen trykka mest, ifølge Lars-Erik Arstad.
Lars-Erik er sykepleier og har erfaring med fasilitering/lede scenariotreninger. Han har drevet med BEST trening i Alta i to år. Han er også i prosjektgruppen til FørsteBEST.
Mange kommuner har måtte snu seg rundt og lage seg egne smittemottak. I Alta er to brakker satt sammen til dette formålet. Smitterommet blir brukt til konsultasjoner av alle luftveisinfeksjoner/feber pasienter. Når det plutselig er akutt blir hele situasjonen et «mind shift» for alle. Hvordan fungerer rutinene og prosedyrene når man ikke har råd til å miste tid?
Kommunikasjonen må være tydelig, forståelig og konstruktiv. Klarer man å forstå all informasjon og ordinasjonene bak munnbind og visir? Man må vite hvor utstyret er, kunne finne det i blinde, og ikke mist vite at utstyret er der. Hva om utstyret man behøver ikke er i brakka, men befinner seg inne på legevakten? En ting var sikkert – dette måtte de finne ut av, beskriver Lars Erik.
Det var intensivsykepleier Hilde som frontet det hele. Vi må trene sammen – i brakka, med vårt utstyr og våre rutiner. Fasilitatorene møttes og planla realistiske øvelser – de skulle gjennomføre «CovidBEST»! Fullskala øvelse etter BEST prinsippene.
Hilde er en svært erfaren fasilitator og har drevet med FørsteBEST treninger i Alta siden 2015. Hun er medlem av prosjektgruppa til FørsteBEST. Hennes lange erfaring og årvåkenhet ble sentrale i planleggingen. Tidligere hadde de hatt besøk av kuvøseteamet (Kuvøse for voksne COVID-19 pasienter) hvor det ble avdekket at man blant annet ikke fikk kuvøsen inn i brakka. Kunne treningen avdekke noe mer? Det var hele teamet av fasilitatorer sikre på at de ville gjøre. For det gjør man alltid i øvelses-sammenheng.
Lars-Erik beskriver hvor de oppdager at de hadde for lite O2 på smitterommet, ved CPAP behandling går det mer O2 enn man tenker over i «vanlige» situasjoner. Det som også ble veldig tydelig var at kommunikasjon ble utfordrende. Vi manglet god kommunikasjon «inn» til legevakten- og ikke minst i teamet. Det var overraskende at kommunikasjon ble en utfordring, selv om vi hadde godt trent og erfarent personell med i scenariotreningen. Og det viste seg her, som i andre BEST treninger, at det er en viktig forutsetning at alle i teamet vet hvor utstyret er, hvordan det brukes, at det er riktig utstyr osv- så ikke selv det basale knekker et godt trent team.
Det var ikke tilfeldig at det var erfarent personell som deltok – det var viktig for oss at nøkkelpersonell var tilstede og fikk med seg de tilbakemeldingene som kom underveis i treningen. Det viste seg å være riktig og ikke minst viktig – man føler muligens ofte at man brer av seg frustrasjon uten å bli hørt. Her fikk nøkkelpersonell erfare de reelle utfordringene. Det er mye enklere å forstå en situasjon når man har opplevd den selv og ikke bare fått den forklart.
Men fikk dere orden på kommunikasjonen underveis? Ja, svarer Lars Erik. Vi trente på kommunikasjon og fikk frem flere momenter for hvordan forbedre denne. Vi måtte hente inn radioer som vi brukte til å kommunisere mellom brakka og personellet utenfor. Vi setter vanligvis av en halv arbeidsdag til å gjennomføre tre scenarioer, men da vi fikk avdekket så mye på en dag ble det kun tid til to gjennomføringer.
Selv det kjente blir ukjent, forklarer Lars-Erik. Kle av og på seg smittevernutstyr er man blitt godt kjent med, men så raskt situasjonen blir uoversiktlig og ukjent blir dette en utfordring. På utstyrssiden er vi heldige da Alta kommune har kjøpt en Corpuls som vi benytter på smitterommet- dette letter logistikken mye. Ellers var det mange erfaringer å høste rundt forbruksmateriell, hepafilter osv. Vi hadde veldige gode debriefer/refleksjoner hvor det kom frem veldig mange gode poenger. Det ble viktig som fasilitator å trekke seg tilbake å gjøre gode notater som kunne brukes videre i forbedringsarbeidet basert på erfaringene vi akkurat hadde gjort oss.
Treningen har absolutt bedret våre rutiner og prosedyrer og det oppleves både mestrende og godt når man kan gjøre seg disse erfaringene under casetrening og ikke i reelle pasientsituasjoner. Når pasientsituasjonene kommer skal vi jo være klare, avslutter Lars-Erik.
Har du noen gode råd til de som ikke har fått kommet i gang enda men trening i disse «koronatider»?
Ja- sett av tid, bruk erfarne fasilitatorer, ikke ha forventninger om en «vanlig» debrief – terrenget er ukjent for mange og ikke forhast arbeidet som skal gjøres. Vær tålmodig og bruk tid på å utvikle gode rutiner ut fra erfaringsbasert trening.
Dersom du, etter å ha lest dette, vil fortelle hvordan dere øver i Corona-tider, er vi interessert i å høre fra deg! Sendt oss en mail på post@forstebest.no så tar vi kontakt!
Vi har startet et nettverk for akuttmedisinsk samtrening utenfor sykehus. Målet med nettverket er at flest mulig har regelmessig trening av god kvalitet. For å nå dette målet vil vi etablere en nettside, holde årlig nettverkssamling, holde fasilitatorkurs, utvikle et nettkurs samt formidle kunnskap om nettverket på nett, konferanser og i fagtidsskrift.
Tekst: Magnus Hjortdahl, spesialist i allmennmedisin, forsker, Nasjonalt senter for distriktsmedisin.
Ettersom den første fasen ved akutte skade og sykdom ofte preges av kompleksitet, usikkerhet om hva som står på spill og hvilke tiltak som bør gjøres, regnes det som en fordel at pasienten raskt hjelpes av et tverrfaglig team. Teamet vil bestå av de lokale helseressursene som er i beredskap og som gjør den første undersøkelsen og behandlingen. De som vil inngå i et slikt «ad hoc» team vil variere fra sted til sted og etter hva som feiler pasienten. Naturlige deltakere i et team vil være lege i vakt og sykepleier fra legevakt samt ambulansetjenesten. Teamet vil også kunne inkludere fastlege, annet helsepersonell på fastlegekontoret, hjemmesykepleie, personell ved sykehjem, lokal jordmor, luftambulansepersonell, førstehjelpere og representanter fra andre nødetater (1).
Forskning viser at teamarbeid og trening ved hjelp av simuleringsøvelser gir bedre pasientbehandling (2). Trening av akuttmedisinske team er et viktig virkemiddel for å sikre god pasientsikkerhet, kvalitet og samhandling. Akuttmedisinforskriften § 4 sier at det skal gjennomføres trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i den akuttmedisinske kjeden.
Vi vet at det gjennomføres lokal samtrening en rekke steder i Norge. I 2018 sa over halvparten av norske legevakter at de hadde gjennomført en eller flere samtreninger med sine samarbeidspartnere, som regel ambulansetjenesten. Dette er basert på selvrapportering. Vi vet ikke hvor mange treninger som ble gjennomført, eller kvaliteten på treningen.
Høsten 2019 gikk Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM), Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) og stiftelsen BEST sammen for å etablere et nettverk for akuttmedisinsk samtrening utenfor sykehus. Hensikten med nettverket er å legge til rette for at flest mulig akuttmedisinske team trener regelmessig og at denne treningen er av god kvalitet. For å utvikle dette nettverket, har vi satt sammen en prosjektgruppe med allmennleger, sykepleiere og ambulansearbeidere med bred klinisk og pedagogisk erfaring fra Finnmark, Troms, Viken, Vestland og Østfold. Prosjektet ledes av Magnus Hjortdahl, allmennlege og forsker ved NSDM. Høsten 2019 fikk vi støtte fra Helsedirektoratet og såkornmidler fra NSDM for å etablere nettverket.
Vi har tatt utgangspunkt i BEST modellen (3). BEST-modellen ble utviklet i Norge i 1997 for å sikre en bedre behandling av hardt skadde pasienter på sykehus. Hensikten med BEST var at hele teamet som deltar i behandling av pasienten også skulle delta i treningen, dette i motsetning til andre akuttmedisinske kurs hvor yrkesgruppene trener hver for seg. Hensikten var å se og lære hvordan teamet jobbet sammen i tidskritiske og stressende situasjoner med fokus på samhandling, ledelse og kommunikasjon. Metoden man bruker til dette er at to fasilitatorer (veiledere) styrer en simulering (rollespill), med felles refleksjoner (debrief) i etterkant. Dette skiller seg fra ferdighetstrening, hvor man for eksempel trener på enkelte håndgrep, slik som korrekt brystkompresjon ved hjerte lunge redning. Det trenes nå BEST på de fleste sykehus i Norge. I tillegg til traumeteam, trenes det blant annet team for akutt syke barn, hjerneslag og fødsler.
I 2001 ble det laget en utgave av BEST for lokale akuttmedisinske team i distrikt, kalt kommune-BEST. I kommune-BEST ønsket man at de akuttmedisinske teamene selv gjennomførte simuleringstrening i sine egne lokaler med eget utstyr, ved hjelp av egne instruktører (såkalt in situ simulering). Ved å trene lokalt, i stedet for ved et sentralt simuleringssenter, fikk man en mer realistisk og effektiv form for trening. Kommune-BEST modellen ble introdusert i 44 kommuner, de fleste i Nord-Norge. Lokalt helsepersonell i Alta har siden 2007 trent månedlig med denne modellen. Våren 2016 fikk BEST- miljøet i Alta Legeforeningens kvalitetspris for primærhelsetjenesten for dette arbeidet.
Våren 2020 har vi endret navn fra kommune-BEST til FørsteBEST for å signalisere at det ikke bare dreier som om trening av kommunens ressurser, men for alle som behandler den akutt syke og skadde utenfor sykehus.
For å støtte opp under regelmessig samtrening av god kvalitet, vil vi gjennomføre følgende:
Vi håper at disse virkemidlene bidrar til at flest mulig gjennomfører regelmessig samtrening av god kvalitet. Vi vil forløpende vurdere hvilke virkemidler vi vil bruke for å nå dette målet, og tar gjerne imot forslag til nye virkemidler eller spørsmål om samtrening og nettverket.
NOU 2015: 17 Først og fremst — Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus
Brattebø G, Ersdal HL, Wisborg T. Simuleringsbasert teamtrening virker. Tidsskr Nor Laegeforen. 2019;139(18):10
Det arrangeres et fasilitaorkurs i Alta 24.-25.september 2020. Det er dessverre for sent å melde seg på dette kurset, men det kommer flere muligheter. Vi håper å få arrangert kurs flere steder i landet etterhvert. Påmelding til nye kurs vil komme på denne siden.
– Ved Alta legevakt trener vi på akuttmedisin en dag hver måned (Kommune-BEST), forteller Hilde Hætta, sykepleier på legevakta i Alta. Treningen foregår tverrfaglig og omfatter teori, ferdighetstrening og simulering. Hensikten er å sikre god behandling av kritisk syke og hardt skadde pasienter.
– Før vi forteller, har jeg lyst til å understreke at dette har vi har arbeidet med i mange år, vi har med jevne mellomrom endret opplegget, og vi gjør det som vi ser fungerer for oss. Det finnes mange måter å arbeide med BEST på, man må finne ut hva som fungerer i sin kommune, fastslår Hilde Hætta.
– Det handler selvfølgelig også om ressurser og hva som er praktisk gjennomførbart.
I Alta deles dagen i to. Før lunsj er en blanding av teori og ferdighetstrening på agendaen. Hensikten med denne er å legge til rette for simuleringene som vi har etter lunsj. Alle får med dette frisket opp hvordan vi undersøker og behandler hardt skadde eller kritisk syke pasienter. Dette er også en fin anledning å informere om nytt utstyr eller nye behandlingsrutiner. Vi har i tillegg teori om oppgaver og organisering på et skadested, og hvordan man bør kommunisere og samarbeide.
Tidligere brukte vi powerpoint under denne delen. Dette har vi gått vekk fra og bruker nå mer dialog og tavleundervisning. Vi legger opp undervisningen slik at vi prater oss gjennom et oppdrag og bryter opp med praktiske ferdigheter. For eksempel ved å trene på håndgrep for å åpne luftveier når vi snakker om luftveisproblemer. Vi har valgt å legge teoridelen tett opp til det som står beskrevet i legevakthåndboken. På denne måten er vi sikret at undervisningen er bygget på oppdatert faglitteratur som er tilpasset norske forhold.
Etter lunsj har vi gjerne to simuleringer. En instruktør er da fasilitator og leder simuleringen, mens en annen instruktør spiller pasienten. Scenarioet starter ved at teamet eller deler av teamet blir presentert for en pasient. Dette kan være oppkall fra AMK om utrykning eller pasient som møter på døra. De må så innhente informasjon ved å prate med pasienten, pårørende eller tilskuer samt undersøke pasienten. Fasilitator vil gi teamet verdier på undersøkelser de tar, for eksempel verdi på blodtrykket etter at dette er målt. På denne måten kan markøren og fasilitator styre pasientens kliniske utvikling og respons på behandling. Vi har som regel en simulering utendørs med ambulanseutrykning. Dette fordi vi ønsker at lege og ambulansearbeidere får øvd på å jobbe sammen utenfor legevakt.
Sykepleierne blir som regel med ut for å observere hvordan arbeid utenfor legevakt foregår. Det tror vi gir økt forståelse mellom de ulike yrkesgruppene. Vi bruker å avslutte uttrykningsscenarioet med at pasienten kjøres til legevakt i påvente av videre transport. Dette for å trene opp personalet på å gi rapport til andre helsearbeidere. Simulering nummer to gjennomføres som regel på akuttstuen. Vi legger da opp til at ambulansetjenesten blir brukt som ekstra personell, noe som er rutine hos oss ved hardt skadde eller kritisk syke pasienter. Vi prøver vanligvis å simulere en pasient som er skadd og en som er kritisk syk, men dette kan variere fra gang til gang.