– Et intervju med Lars-Erik Arstad, fasilitator i Alta
Alta kommune har lang erfaring med å gjennomføre og høste erfaringer av FørsteBEST treninger (tidligere kommune BEST). Dette gjelder selvfølgelig også i «disse tider».
BEST-miljøet i Alta, har som mange andre, hatt en lang pause fra samtreninger da pandemien slo inn for fult i Norge. Men det tok ikke lang tid før de satt tankene «vi MÅ få trent» til verks. Etter en lengre pause startet de opp igjen og det ble mer og mer tydelig at det var smittevern og de nye lokalitetene de mente skoen trykka mest, ifølge Lars-Erik Arstad.
Lars-Erik er sykepleier og har erfaring med fasilitering/lede scenariotreninger. Han har drevet med BEST trening i Alta i to år. Han er også i prosjektgruppen til FørsteBEST.
Mange kommuner har måtte snu seg rundt og lage seg egne smittemottak. I Alta er to brakker satt sammen til dette formålet. Smitterommet blir brukt til konsultasjoner av alle luftveisinfeksjoner/feber pasienter. Når det plutselig er akutt blir hele situasjonen et «mind shift» for alle. Hvordan fungerer rutinene og prosedyrene når man ikke har råd til å miste tid?
Kommunikasjonen må være tydelig, forståelig og konstruktiv. Klarer man å forstå all informasjon og ordinasjonene bak munnbind og visir? Man må vite hvor utstyret er, kunne finne det i blinde, og ikke mist vite at utstyret er der. Hva om utstyret man behøver ikke er i brakka, men befinner seg inne på legevakten? En ting var sikkert – dette måtte de finne ut av, beskriver Lars Erik.
Det var intensivsykepleier Hilde som frontet det hele. Vi må trene sammen – i brakka, med vårt utstyr og våre rutiner. Fasilitatorene møttes og planla realistiske øvelser – de skulle gjennomføre «CovidBEST»! Fullskala øvelse etter BEST prinsippene.
Hilde er en svært erfaren fasilitator og har drevet med FørsteBEST treninger i Alta siden 2015. Hun er medlem av prosjektgruppa til FørsteBEST. Hennes lange erfaring og årvåkenhet ble sentrale i planleggingen. Tidligere hadde de hatt besøk av kuvøseteamet (Kuvøse for voksne COVID-19 pasienter) hvor det ble avdekket at man blant annet ikke fikk kuvøsen inn i brakka. Kunne treningen avdekke noe mer? Det var hele teamet av fasilitatorer sikre på at de ville gjøre. For det gjør man alltid i øvelses-sammenheng.
Lars-Erik beskriver hvor de oppdager at de hadde for lite O2 på smitterommet, ved CPAP behandling går det mer O2 enn man tenker over i «vanlige» situasjoner. Det som også ble veldig tydelig var at kommunikasjon ble utfordrende. Vi manglet god kommunikasjon «inn» til legevakten- og ikke minst i teamet. Det var overraskende at kommunikasjon ble en utfordring, selv om vi hadde godt trent og erfarent personell med i scenariotreningen. Og det viste seg her, som i andre BEST treninger, at det er en viktig forutsetning at alle i teamet vet hvor utstyret er, hvordan det brukes, at det er riktig utstyr osv- så ikke selv det basale knekker et godt trent team.
Det var ikke tilfeldig at det var erfarent personell som deltok – det var viktig for oss at nøkkelpersonell var tilstede og fikk med seg de tilbakemeldingene som kom underveis i treningen. Det viste seg å være riktig og ikke minst viktig – man føler muligens ofte at man brer av seg frustrasjon uten å bli hørt. Her fikk nøkkelpersonell erfare de reelle utfordringene. Det er mye enklere å forstå en situasjon når man har opplevd den selv og ikke bare fått den forklart.
Men fikk dere orden på kommunikasjonen underveis? Ja, svarer Lars Erik. Vi trente på kommunikasjon og fikk frem flere momenter for hvordan forbedre denne. Vi måtte hente inn radioer som vi brukte til å kommunisere mellom brakka og personellet utenfor. Vi setter vanligvis av en halv arbeidsdag til å gjennomføre tre scenarioer, men da vi fikk avdekket så mye på en dag ble det kun tid til to gjennomføringer.
Selv det kjente blir ukjent, forklarer Lars-Erik. Kle av og på seg smittevernutstyr er man blitt godt kjent med, men så raskt situasjonen blir uoversiktlig og ukjent blir dette en utfordring. På utstyrssiden er vi heldige da Alta kommune har kjøpt en Corpuls som vi benytter på smitterommet- dette letter logistikken mye. Ellers var det mange erfaringer å høste rundt forbruksmateriell, hepafilter osv. Vi hadde veldige gode debriefer/refleksjoner hvor det kom frem veldig mange gode poenger. Det ble viktig som fasilitator å trekke seg tilbake å gjøre gode notater som kunne brukes videre i forbedringsarbeidet basert på erfaringene vi akkurat hadde gjort oss.
Treningen har absolutt bedret våre rutiner og prosedyrer og det oppleves både mestrende og godt når man kan gjøre seg disse erfaringene under casetrening og ikke i reelle pasientsituasjoner. Når pasientsituasjonene kommer skal vi jo være klare, avslutter Lars-Erik.
Har du noen gode råd til de som ikke har fått kommet i gang enda men trening i disse «koronatider»?
Ja- sett av tid, bruk erfarne fasilitatorer, ikke ha forventninger om en «vanlig» debrief – terrenget er ukjent for mange og ikke forhast arbeidet som skal gjøres. Vær tålmodig og bruk tid på å utvikle gode rutiner ut fra erfaringsbasert trening.
Dersom du, etter å ha lest dette, vil fortelle hvordan dere øver i Corona-tider, er vi interessert i å høre fra deg! Sendt oss en mail på post@forstebest.no så tar vi kontakt!
