Å fasilitere betyr «å gjøre lettere» eller «å gjøre mindre vanskelig».
En fasilitator skal legge til rette for at gruppeprosesser er lettere, eller mindre
vanskelige, gjennom å fjerne hindre og tilrettelegge for at gruppen
når sitt gitte mål.
Fasilitering bygger på idéen om at et enhetlig samarbeid mellom ulike
mennesker i en gruppe er både ønskelig og mulig. I den medisinske simuleringstreningen er de ulike menneskene også ulike profesjoner, men med samme mål – å hjelpe den akutt syke pasienten.
Grunnlaget for å oppnå samarbeid i en tverrfaglig gruppe ligger i respekt, felles forståelse, felles beslutninger, like muligheter for alle deltakere, kunnskaps- og
kompetansedeling og personlig ansvar.
Som fasilitator skal man legge til rette for læring i eget miljø, samt være en tilrettelegger for en god læreprosess hos de som deltar på den medisinske simuleringen. Som fasilitator er det viktig å forsøke å skape rom for at deltakerne skal kunne si hva de faktisk erfarer, mener, tror, tenker og føler etter en medisinsk simulering. Fasilitatoren må ha kunnskap om at emosjonelle utfordringer kan dukke opp, og kunne håndtere dette på en god måte.
Det kan ofte være en fordel å være to fasilitatorer under en simulering da det er mange ting som skal følges med på og spilles inn for å kunne legge til rette for best mulig av treningen for deltakerne.
Grovt skissert må fasilitatoren planlegge og gjennomføre:
- Hvem skal trene sammen? (sørg for at kursmateriale og informasjon til deltakerne sendes ut i god tid)
- Hva er scenariet?
- Hvilke læringsmål skal vi ha?
- Hvilken vanskelighetsgrad bør scenariet ha? (Viktig for at alle deltakerne skal få best utbytte av øvelsen)
- Hvordan skal vi gjennomføre scenariet?
- Gjennomføre debrief.