Markør: krever god brief av markør i forkant. Krever at markøren har medisinsk kunnskap(?) for at spillet skal være realistisk. Det er mer visuelt i fht smerter, GCS, anamnese. Deltakerne angir å klare mer å «spille med»/ leve seg inn i spillet. Man kan bruke markøren til å «justere» vanskelighetsgraden. Sikkerhet for markør blir et viktig moment.
Dukke: krever mye av fasilitatoren underveis, da fasilitatoren både skal gi opplysninger og reagere på hva som blir gjort. Man slipper å bruke en ekstra person (fasilitator? Deltager?). Fordel at man kan ha barnecaser. Ved overgang til hjertestans kan man starte å komprimere umiddelbart. Markør-sikkerhet er «enklere» (eller er det slik at hvis vi slurver her, så er faren for å slurve i virkeligheten større?).